De vanligste øyesykdommene i vårt moderne, vestlige samfunn er grå stær, maculadegenerasjon, brytningsfeil som nærsynthet, hornhinneskjevhet og overlangsynthet, grønn stær og diabetisk netthinnesykdom. Medfødte øyesykdommer finnes også og noen mister synet på ett eller begge øyne som følge av ulykker. Penetrerende øyeskader er langt sjeldnere i dag enn for 20-30 år siden fordi vernebriller er blitt vanlige å bruke i både verkstedsindustrien, men også på hobbyrommet og biler er i dag utstyrt med air bag som forhindrer glassplinter
Grå stær kalles katarakt på fagspråket. Tilstanden skyldes fordunkling av øyets interne linse. Vanligvis er grå stær en del av kroppens aldringsprosess. Linsen mister etter hvert sin gjennomsiktighet og synet blir dårlig uansett brillestyrke.
Man behandler tilstanden ved å bytte den medfødte linsen inne i øyet som er blitt uklar med en ny og klar linse i kunststoff ved mikrokirurgi. Grå stær er vanligst å få i omlag 80 års alderen. 80% av alle 80 åringer har grå stær.
Man antar at tilstanden fremprovoseres av samlet dose UV stråling, genetikk og røyking. Genene fra våre foreldre kan vi gjøre lite med, men å la være å røyke og å bruke solbriller i solskinnet er nok det beste rådet man kan gi for å redusere sannsynligheten for å få grå stær.
Aldersrelatert Maculadegenerasjon (AMD) er en samling av forskjellige tilstander som rammer netthinnen sin sentrale del som kalles den gule flekk på norsk macula lutea på latin. Her befinner nervecellene for skarpsynet vårt seg. Om nervecellene i macula går helt tapt på begge øyne, så vil man kun se tåke midt i synsfeltet selv med briller. Man beholder normalt sidesyn.
Enkelte varianter av AMD kan behandles om man blir henvist til øyelege tidlig nok i forløpet. De første symptom på AMD varianten som kan behandles er at rette linjer blir bølgete. Behandlingen består av injeksjoner i det syke øyet hver 6. uke. Vi vet ikke helt hvorfor mange eldre får AMD, men man ser at forekomsten er høyere hos de som røyker og har dårlig kosthold enn øvrig i befolkningen. Forekomsten av AMD er høyest blant eldre i 80 års alderen. 10% av alle 80 åringer har AMD.
Grønn stær heter glaukom på fagspråket. Dette er en øyesykdom som skyldes tap av nerveceller i synsnerven. Netthinnen vår er forbundet med synssenteret i hjernen med synsnerven. Denne består av flere millioner lange nerveceller som strekker seg helt fra netthinnen til hjernen. Den vanligste formen for grønn stær kalles primary open angle glaucoma. POAG. Nervecelletapet i synsnerven skyldes forhøyet trykk inne i øyet over mange år. Øyeeplet er fullt opp av væske som fornyes hele tiden mens tilsvarende mengde væske filtreres ut. Når denne prosessen er i ubalanse og trykket inne i øyet reguleres for høyt, så vil synsnerven over tid ta skade av dette. Man kan normalt ikke kjenne at man har for høyt trykk inne i øyet og tilstanden kan kun forhindres ved å la optiker eller øyelege sjekke øyetrykket jevnlig fra man er 40-50 år gammel. Hvert 3-5 år anses for å være en grei hyppighet. Dette passer fint med alderen når man får behov for lesebriller. Det er lurt å gå til optiker eller øyelege da og samtidig få en grundig sjekk av øyehelsen i stedet for å kjøpe billige ferdiglesebriller og sløyfe kontrollen hos fagfolk.
Om man har nære slektninger med grønn stær, så er man kanskje arvelig disponert for sykdommen og bør sjekke øyetrykket og synsnerven hos øyelege jevnlig fra 40 års alderen. Fastlegen din vil henvise deg til øyelege om dette er tilfelle. Behandlingen mot grønn stær består i å normalisere øyetrykket. Som oftest med øyedråper som dryppes en eller to ganger daglig livet ut. Om man behandler det forhøyede øyetrykket før synsnerven har tatt skade, unngår man grønn stær. Om man lar være å behandle forhøyet øyetrykk, så vil synsnerven gå til grunne i løpet av noen år. Først taper man sidesynet og til slutt forsvinner også det sentrale synsfeltet og man blir blind.
Vi vet lite om hvorfor enkelte får høyt trykk inne i øyet. Blodtrykk, kosthold og røykevaner virker ikke å ha noen statistisk sammenheng med denne lidelsen. Omlag 3% av alle mennesker over 70 år har forhøyet trykk i øyet og vil få alvorlig synstap om ikke tilstanden behandles.
Diabetisk netthinnesykdom er en potensielt alvorlig komplikasjon ved diabetes. Om man har diabetes er det viktig å følges opp av øyelege jevnlig og selvsagt være nøye med kosthold og medisiner, Dersom blodsukkernivået er dårlig regulert, vil sukker og lipid molekyler trenge inn i blodåreveggene og gjøre diffusjon av surstoff og næringsstoffer til vevene dårligere. I øyets netthinne vil dette gi en kronisk surstoffmangel som forårsaker nydannelse av blodkar som lett begynner å blø eller lekker blodplasma og fettstoffer inn i netthinnen. Netthinnen blir over tid ødelagt og man mister synet.
Den beste måten å unngå diabetisk netthinnesykdom er å påse at blodsukkeret er så stabilt som mulig og at man møter opp på øyelegekontrollene, er fysisk aktiv og ikke røyker. Om man er i ferd med å utvikle diabetes øyesykdom, så vil øyelegen behandle netthinnen ved å laserbehandle den perifere delen av netthinnen. Primærlege og indremedisiner vil iverksette ekstra tiltak for å optimalisere blodsukker, blodtrykk, kosthold. Mosjon er viktig. Røyking, manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold kan gjøre det svært vanskelig å behandle tilstanden, men om man legger om livsstilen, så er det som regel greit å behandle denne sykdommen. Omtrent 28% av alle diabetikere får diabetisk netthinnesykdom.
Brytningsfeil som nærsynthet, hornhinneskjevhet og langsynthet behandler vi med briller, kontaktlinser eller laseroperasjon. Om man får rette briller, kontaktlinser eller en laseroperasjon av hornhinnene, så vil synet være normalt. Omtrent 50 av alle mennesker har eller får en brytningsfeil i øynene og omtrent 100% av befolkningen behøver briller i hvert fall til å lese med etter fylte 50 år.
På fagspråket kalles nærsynthet for myopi, langsynthet er hyperopi, hornhinneskjevhet kalles astigmatisme og alderssynet som kommer i 50 årsalderen som gjør at vi trenger lesebriller eller progressive briller kalles presbyopi.
Medfødte øyesykdommer som diverse misdannelser av øynene, medfødt grønn stær eller medfødt grå stær er ganske sjeldne. Ofte kan man i dag hjelpe disse barna til å få og beholde brukbart syn med kirurgisk og medisinsk behandling.
Noen opplever å utvikle Retinitis Pigmentosa (RP) i tidlig voksenalder. Dette er en genetisk betinget destruksjon av nervecellene i netthinnen som ikke kan behandles. På verdensbasis forekommer tilstanden blant 0,025% av befolkningen (1/4000) og gir over tid tap av sidesynet. Man får såkalt “kikkertsyn” hvor kun den sentrale delen av synsfeltet fungerer. Noen RP pasienter opplever også å miste synet helt. Fordi vi ikke har noen behandling eller forebyggende tiltak mot RP slik vi har for de fleste andre øyesykdommer, så er RP den hyppigste årsaken til svaksynthet i den vestlige verden i dag.
I den tredje verden er nok grå stær og grønn stær den vanligste årsaken til sterk svaksynthet eller blindhet i tillegg til følgene av penetrerende øyeskader. Grå stær er enkelt og ikke spesielt kostbart å behandle. Mange kan få et normalt liv om de får tilgang til alminnelig legehjelp i den tredje verden. Grønn stær er også lett å behandle om man starter behandling tidsnok, men tilstanden krever oppfølging av fagfolk og pasienten må få tak i og dryppe øyedråper som man i den tredje verden ofte ikke har råd til.
De beste rådene for å unngå problemer med synet er å bruke solbriller når man er ute i solen og vernebriller når man sender opp raketter og jobber med verktøy og redskaper hvor man kan få splinter i øyet.
Øyet er et organ som de andre i kroppen vår og et sunt kosthold, la være å røyke og drive med fysisk aktivitet er viktig for at kroppen vår skal fungere godt.
Videre så må man møte opp på legekontroller og ta medisinene sine om man har kroniske lidelser. For synet er dette spesielt viktig om man har diabetes og høyt blodtrykk.
Godt tilpassede briller, kontaktlinser eller en moderne laserbehandling er viktig for å se godt om man har en brytningsfeil.
Dr Petter Montagu-Pettersen er lege og spesialist i øyesykdommer har i mange år utviklet spisskompetanse på laserbehandling av brytningsfeil. Til daglig driver han PMP Synskirurgi i Stavanger og kan kontaktes på petter@pmp-eyecare.com
Les mer om våre behandlinger her:
Se våre priser her:
