Hun hadde minus ti og en halv og så nesten bare tåke uten linser eller briller. Det var derfor svært viktig å alltid ha linser tilgjengelig i tilfelle hun skulle få noe på øyet og miste en linse. Verst var det på tur. Det ble mange dagslinser å huske på, og det ble krise hvis hun glemte dem. Det ble nesten umulig å reise på telttur og andre turer hvor vask og speil ikke var en selvfølge.
– Jeg er nestleder i Røde Kors og aktiv i hjelpekorpset. Det er praktisk når jeg slipper å huske linser eller briller på leteaksjoner og kurs, mener Raudsandmoen.
Aktiv barndom
Raudsandmoen var en sporty jente i oppveksten, og har ikke tall på hvor mange brillepar hun ødela.
– Det var ikke lenge mine briller holdt seg nye og fine. De føk over alt og måtte stadig repareres, minnes hun.
Briller var ikke praktisk på håndballbanen, og de endte ofte i bakken. Utfordrende ble det også med bading og svømming. Snøballkrig på vinteren gikk ikke bedre.
– Jeg endte opp med å hate briller, og i voksen alder har jeg nesten ikke brukt briller. Linser ga større frihet, men jeg var totalt avhengig av dem. Uten dem så jeg ingen klare linjer og alt gikk i hverandre, beskriver hun.
Linsene var med over alt. De var plassert i både vesker, bilen og hele huset
Fulgte venninnens råd
For fire-fem år siden undersøkte Raudsandmoen muligheten for synskorrigering. De mente at hennes eneste mulighet var implantat, som er et større og mer risikofylt inngrep. Det var også mer kostbart, og hun la det på is.
– Jeg har en studievenninne fra Stavanger som besøker meg hver sommer, og da hun var her for to-tre år siden var hun strålende fornøyd etter å ha korrigert synet hos PMP Synskirurgi. Hun hadde nevnt min situasjon til dem, og de mente de kunne behandle meg uten implantat, forteller Raudsandmoen.
Hun tok kontakt med PMP Synskirurgi og avtalte forundersøkelse på en torsdag. Da var det mulig å operere på fredagen og ha helgen til å komme seg på. Spent dro hun av sted med samboeren som sjåfør. Forundersøkelsen var vellykket, og det ble operasjon neste dag.
– Jeg hadde spurt om alt på forhånd, og følte meg beroliget og trygg. De hadde satt av god tid til meg, og jeg følte ingen press. Det var en uformell og behagelig stemning uten den sterile sykdomsfølelsen man opplever på sykehus, beskriver Raudsandmoen.
Hun hadde forventet at hun kanskje måtte tilbake til flere korrigeringer på grunn av sitt dårlige syn, og ble positivt overrasket da hun allerede på mandagen kunne gå på jobb og se helt perfekt– Jeg var nesten litt satt ut, for jeg hadde ikke forventet at det skulle være så vellykket. Det er en fantastisk opplevelse som jeg unner andre også. I tillegg var det så raskt gjort. Det tok cirka fem minutter og jeg kjente ingenting, forteller hun.
Større frihet
Det Raudsandmoen gleder seg mest til nå er å kunne svømme under vann med øynene åpne i den vakre skjærgården hjemme i Arendal. På grunn av linser og stadig verre syn har hun ikke kunnet gjort dette siden hun var et lite barn.
– Jeg kjenner ennå på stresset over å huske på linsene, og det er en fantastisk boost når jeg kommer på at jeg slipper dem. Siden det bare er rundt en måned siden synskorrigeringen, har jeg ikke helt vennet meg av vaner som å lage plass til brillene på nattbordet i tilfelle jeg må på do om natten, sier hun og flirer.
Hun kjenner på en enorm lettelse og trygghet når hun slipper å lete etter brillene på natten, og spesielt hvis det skulle begynne å brenne mens hun famlet etter brillene i mørket.
– Det er helt uvirkelig å kunne se perfekt. Det føles som magi, uttrykker hun.
Nå gleder hun seg stort til å kunne reise på tur med samboeren i den nye bobilen deres. Helt uten linser.